Haraldsplass Diakonale sykehus skal gjennomføre pasientnær klinisk forskning av høy internasjonal kvalitet.

Forskning har de siste ti årene vært et satsningsområde på Haraldsplass Diakonale sykehus. Sykehuset har nå etablerte forskningsgrupper innen demens og geriatri, knebehandling, autoimmune leversykdommer, gastrokirurgi og lipødem. HDS er også i ferd med å etablere forskningsmiljøer innen indremedisinske spesialiteter som kardiologi, gastromedisin og hematologi. I 2022 ble det avholdt tre disputaser og våre ansatte publiserer artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

Kliniske behandlingsstudier har hatt et sterkt fokus i spesialisthelsetjenesten siden «Nasjonal Handlingsplan for kliniske studier» ble lansert i 2021. På Haraldsplass har man i 2022 styrket forskningsinfrastrukturen på sykehuset ved å øke andelen studiesykepleiere i de større satsningene på sykehuset og styrket laboratoriefunksjonen på sykehuset med en forskningsbioingeniør som håndtere biobankprøver og øvrig blodprøvetaking til forskningsprosjekter. I 2022 ble det også åpnet en forskningspoliklinikk som gjør organiseringen og gjennomføringen av kliniske studier og forskningsprosjekter enklere.

Nasjonalt nettverk for autoimmune leversykdommer ledes fra Haraldsplass Diakonale sykehus

Nasjonalt nettverk for autoimmune leversykdommer et forskningsregister og biobank for voksne pasienter med autoimmun leversykdom som ledes av professor Mette Vesterhus på HDS. Målet er å øke kunnskapen om sykdomsforløp og prognose ved de autoimmune leversykdommene primær skleroserende cholangitt (PSC), primær biliær cholangitt (PBC) og autoimmun hepatitt. Dette er alvorlige leversykdommer som gir store helseutfordringer og det finnes ingen kurativ behandling, samtidig er sykdomsforløpene ulike for hver pasient så det er vanskelig å forutsi prognosene. Pasientene rapporterer om nedsatt livskvalitet med smerteutfordringer, utmattelse og utfordringer knyttet til kløe. I forskningsgruppen på Haraldsplass ønsker man å finne biomarkører for sykdommen som kan gi mer effektiv medikamentell behandling for pasientene og bedre prognostiske verktøy. Siden kløe er en så stor utfordring for pasientene ønsker gruppen å få en bedre forståelse av årsaksmekanismen bak med mål om å utvikle medikamentell behandling.

Et skritt på veien for å forstå delirium

Akutt forvirring (delirium) er noe man ser jevnlig hos innlagte pasienter i sykehusene. Tilstanden gir komplikasjoner for pasientene, forlengede sykehusopphold og påvirker langtidsprognosene for pasienten. Lasse Giil, postdoktor på HDS, er sisteforfatter på en banebrytende artikkel skrevet i samarbeid med Oslo Delirium Research Group. Målet med studien har vært å forstå hva som skjer i hjernen ved delirium gjennom analyse av spinalvæsker og blodprøver av pasienter med og uten delirium. Giil og medforfattere viser at personer som opplever delirium har høye nivåer av kinolinsyre i ryggmargsvæsken. Dette er et enestående funn, som kan være med på å forklare hvorfor noen personer får delirium, og kan være et viktig bidrag for å kunne utvikle medisiner i behandling av tilstanden.