Nå kan pasientene ved Haraldsplass Diakonale Sykehus selv velge hva de skal spise til middag. Maten er lagd fra grunnen av og er spesielt tilpasset pasientenes ernæringsbehov.
Det nye matkonseptet ble kunngjort under åpningen av sykehusets produksjonskjøkken 18. november, og er en ytterligere satsing på helhetlig behandling på Haraldsplass.
- Når vi vet at den underernærte pasienten gjerne har tre ganger så lang liggetid som en velnært pasient, er viktig å ha fokus på ernæring som en del av behandlingen, sier adm. direktør Kjerstin Fyllingen.
Alle rettene på menyen er laget fra grunnen av og er tilpasset pasientenes behov for næringstett kost.
- Med det nye matkonseptet kan pasientene selv velge hva de skal spise ut fra en 7-retters meny. Vi håper at denne valgfriheten vil øke appetitten, sier kjøkkensjef Kent Eivind Vorland.
Først ute
Sykehuset er først ute i Helse Vest med en løsning der pasienter selv kan velge middag, og menyen er kommet på plass i dialog med sykehusets brukerutvalg.
- At pasientene selv kan bestemme middagen er en klar forbedring når vi vet at de fleste får redusert matlyst når de er syke og fordi det er så viktig for rekonvalesensen at de opprettholder god ernæringsstatus og ikke går ned i vekt, sier Fyllingen.
Sykehuset lagde en informasjonsfilm om endringen. Film: BRIK.
Nå kan pasientene selv velge hva de skal spise til middag. Foto: Ingrid Færøyvik.
Omfang: Hvert år produseres 55 000 middager ved sykehuset, i tillegg til supper, desserter, lunsjer og mellommåltid.
Retningslinjer: Sykehuset følger nasjonale retningslinjer og kostanbefalinger for næringsfordeling og næringsinnhold, jfr. Kosthåndboken fra Helsedirektoratet, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Ernæringstilbud: Sykehuset tilbyr standardkost som nøkkelrådskost, energi- og næringstett kost, konsistenstilpasset kost (ulike grader) og andre spesialkoster dom glutenfritt, laktosefritt, vegetar, fettredusert m.fl.
Bærekraft: Sykehuset har fokus på bærekraft og miljø og er miljøsertifisert etter ISO 15001 standarden.
Når maten lages teller både den ernæringsmessige sammensetningen og pasientenes opplevelse av utseende, porsjonsstørrelse og konsistens.
- Vi møter ofte pasienter med dårlig matlyst. Da kan en stor tallerken med mat virke uoverkommelig. Vi legger derfor opp til mindre, mer næringstette porsjoner. For pasienter med spesielle behov gjør vi også individuelle tilpasninger, sier klinisk ernæringsfysiolog Hege Østgaard.
Pasientsikkerhet
En av tre pasienter som kommer til norske sykehus er underernærte eller i risiko for å bli det. Blant eldre er andelen enda høyere, ifølge Nasjonalt råd for ernæring (rapport). Den underernærte pasienten har økt risiko for komplikasjoner, redusert motstand mot infeksjoner og vil ha forsinket rekonvalesens. Riktig ernæring har derimot veldokumentert effekt på sykdomsforløp og restitusjon og kan være avgjørende for utfall av sykdom.
- Vi har god erfaring med fokus på riktig ernæring. Vi har jobbet systematisk med forebygging av underernæring gjennom screening og individuell diett tilpassing for pasienter med ernæringsmessig risiko, sier Kjerstin Fyllingen.
Eldre spesielt utsatt
Med en økende andel eldre og dårligere pasienter i pasientgrunnlaget til sykehuset, er det viktig å bevare fleksibilitet og mulighet for individuell tilpasning rundt måltider. Halvparten av underernærte pasienter går ytterligere ned i vekt under sykehusopphold. Redusert matinntak er en klar hovedårsak.
- Derfor blir det spesielt viktig at vi tilpasser måltidene etter pasientenes behov, for å optimalisere pasientens ernæringsstatus under oppholdet, sier klinisk ernæringsfysiolog, Hege Østgaard.
Reduserer matsvinn
Med valgfri middag og mindre porsjoner med delikat anretning, regner også sykehuset med å kunne redusere matsvinnet med 50 prosent.
- I dag opplever vi at vi kaster en del mat fordi porsjonene gjerne er for store for pasienter med redusert matlyst, sier kjøkkensjef Kent Eivind Vorland.
Det nye matkonseptet innebærer at hver enkelt porsjon er pakket inn i en porsjonspakning, som gjør det enklere å servere maten utenom kjernetiden. Plasten som pakningene består av, går til renovasjon og varmegjenvinning.