Kliniske studier skal øke i spesialisthelsetjenesten

I januar 2021 ble «Nasjonal Handlingsplan for kliniske studier» lansert fra Helse- og omsorgsdepartementet. Planen setter klare forventninger og har målsetning om en dobling av andelen kliniske studier i spesialisthelsetjenesten i perioden 2021-2025. Handlingsplanen sier også at innen utgangen av planperioden skal 5% av pasientene i spesialisthelsetjenesten delta i kliniske studier. For å kunne nå målene i handlingsplanen må sykehuset vil det være økt behov for forskningsinfrastruktur og støttepersonell. I 2021 har man økt opp andelen forskningssykepleiere og forskningskoordinator rettet direkte mot allerede pågående forskningssatsninger innen demens, kne og lipødem. Støttetjenester som røntgen og laboratorium er pekt på som flaskehalser for å oppnå målene i handlingsplanen og dette er også utfordringer på HDS. På laboratoriet har man nå avsatt en dedikert ressurs for fagområdet forskning og i røntgenavdelingen har man gjort interne prioriteringer slik at det er økt rom for å få støtte til forskningsprosjekter på sykehuset.

KLINBEFORSK-tildeling til Haraldsplass Diakonale Sykehus

«Kirurgisk behandling av lipødem» ledet av Hildur Skuladottir, overlege og PhD ved kirurgisk klinikk på sykehuset, fikk i desember 2021 en tildeling på 19,2 mill for å lede et nasjonalt klinisk behandlingsstudie for personer med lipødem fra forskningsprogrammet KLINBEFORSK. Dette er sykehusets største enkelttildeling av forskningsmidler og det er første gang en nasjonal klinisk behandlingsstudie skal ledes fra Haraldsplass Diakonale Sykehus. I prosjektet, som er en randomisert kontrollert studie, ønsker man å evaluere effekten av kirurgi i form av fettsuging for å vurdere om dette har effekt på smerter og livskvalitet hos pasientgruppen. Det foreligger i dag lite forskningsbevis på effekten av kirurgi og det er i all hovedsak private aktører som tilbyr dette. Alle pasienter som inkluderes i studien vil først få tilbud om konservativ behandling i form av fysioterapi, kostholdsveiledning, kompresjonsbehandling i form av persontilpasset kompresjonstøy. Pasientene vil også få tilbud om livsmestringskurs. Pasientene vil bli fulgt opp i to år etter at de har gjennomført kirurgi og basert på forskningsresultatene fra studien håper man at det skal komme på plass et offentlig behandlingstilbud basert på forskningsevidens. I tillegg til forskningsprosjektet oppretter man et kvalitetsregister.
 

Strategiske satsninger fra Helse Vest

Sykehuset leder også to regionale satsninger fra Helse Vest. Nettverk for Kneskader fikk i 2020 en femårig finansiering fra Helse Vest. Nettverket har som overordnet mål å bedre, og tydeliggjøre, behandlingsalgoritmer for knepasienter i regionen. Ved å skape treffpunkter for klinikere ønsker gruppen å bedre kommunikasjon og kunnskapsutveksling på tvers av grupper av klinikere – til det beste for pasientene. Nettverket har to underprosjekter; et rettet mot ustabile kneskjell (patellar instabilitet) og et mot retur til idrett etter fremre korsbåndskader.  

I 2021 fikk forskningsgruppen for geriatri og demens på Haraldsplass med Lasse Giil og Ragnhild Eide Skogseth som søkere en strategisk tildeling for mindre foretak for en treårsperiode til satsningen «Biomarkers to discover personalized therapeutic targets in neurodegenerative disease». Prosjektet ønsker å samle biomarkører i væsker og muskelvev for å se på risiko for å utvikle demenssykdommer og risiko for sykdomsprogresjon. Utvidet bruk av biomarkører har som hensikt å finne pasientgruppe som har en viss prognose og hvor man kan forsøke ut terapi i målrettede grupper. Prosjektet gjøres i samarbeid med Neuro-Sysmed.

Ragnhild Eide Skogseth og Lasse Giil