Fremre korsbåndskader er vanlig i idrett, men rammer også folk flest. Årlig pådrar omtrent 4000 nordmenn seg en slik skade, som kan medføre store endringer i både funksjonsnivå og livskvalitet. Halvparten av disse finner man indikasjon for å operere.

Selv med operasjon risikerer mange nedsatt funksjon og utvikling av tidlig slitasjegikt. For tidlig retur til idrett kan være én av faktorene til nye skader og sviktende funksjon, men det har generelt vært lite kunnskap om alle risikofaktorene for dårlig resultat etter behandling.

I Forskningsgruppe for Artroskopi og Idrettstraumatologi på Haraldsplass Diakonale Sykehus har et tverrfaglig team bestående av ortopeder og fysioterapeuter sett på denne utfordringen sammen, med mål om å øke andelen pasienter som kan komme tilbake til sitt ønskede aktivitetsnivå – og samtidig redusere risikoen for nye skader.

Vi ønsker å bidra til at flere kan få normal funksjon og vi ønsker å redusere andelen som utvikler individualiserende slitasjegikt og behov for kneproteser som resultat av sin skade, sier overlege og førsteamanuensis Eivind Inderhaug.

Etter å ha fulgt en stor gruppe aktive håndball-, fotball og basketballspillere gjennom en hel idrettskarriere har teamet fått en unik innsikt i hvordan idrettsutøverne har fungert etter korsbåndoperasjon både på kort og lang sikt (30 år).

Lege i spesialisering, Line Lindanger, har fulgt en stor gruppe aktive håndball-, fotball og basketballspillere gjennom en hel idrettskarriere og har en unik innsikt i hvordan idrettsutøverne har fungert etter korsbåndoperasjon både på kort og lang sikt.

Relativt mange returnerte til idrett (83 %) men bare 53 % kom tilbake til det samme nivået som de var på før skaden, sier lege i spesialisering, Line Lindanger. Vi så også at retur til idrett hadde sin pris, ettersom så mange som 28% pådro seg en ny korsbåndsskade i det motsatte kneet i oppfølgingsperioden.

Videre fant forskerne at 1 av 10 måtte reopereres for korsbåndssvikt i det samme kneet, slik at den samlede risikoen for ny skade ved retur til idrett var på hele 38%.

Dette er viktig informasjon som brukes til å la pasientene ta veloverveide valg dersom de utsettes for en slik skade, sier spesialfysioterapeut og PhD-kandidat Anne Gro Heyn Faleide.

I prosjektet har hun arbeidet med pasientenes mentale reaksjoner, som har bidratt til økt fokus på et tidligere neglisjert område. Nå kartlegger hun hvor mentalt klar pasienten er, for å bedre kunne se hele pasienten og ikke bare det fysiske bildet.

- Vi utvikler nå et testbatteri som kan brukes for å avdekke både den fysiske og mentale sårbarheten i den postoperative rehabiliteringen, sier Faleide. Med dette kan vi gi mer målrettet behandling og oppfølging, for å øke andelen pasienter som kan komme tilbake til ønsket aktivitetsnivå – og samtidig redusere risikoen for nye skader, sier hun.

Spesialfysioterapeut og PhD-kandidat Anne Gro Heyn Faleide kartlegger hvor mentalt klar pasienten er, i tillegg til det fysiske bildet. Her følger nøye hun med under pasienters styrketest etter korsbåndoperasjon.

Den tverrfaglige forskningsgruppen har som mål om å øke andelen pasienter som kan komme tilbake til sitt ønskede aktivitetsnivå – og samtidig redusere risikoen for nye skader. Fra venstre: overlege og førsteamanuensis Eivind Inderhaug, Spesialfysioterapeut og PhD-kandidat Anne Gro Heyn Faleide og Lege i spesialisering, Line Lindanger.