Sykehuset innførte elektronisk kurve og legemiddelhåndtering (KULE) 14. mars.
Alle sykehusene i Helse Vest innførte ny og framtidsrettet elektronisk løsning for kurve- og legemiddellogistikk. Systemet Meona erstattet papirkurver gjennom en trinnvis innføring i løpet av året. Økt pasienttrygghet og gode pasientforløp var viktige mål ved overgangen til elektronisk kurve- og legemiddelhåndtering. Kurven gir et raskt klinisk overblikk over pasientens behandlingsforløp og legemidler, og brukes kontinuerlig gjennom pasientforløpet. KULE-prosjektet er en del av det regionale Helse Vest -programmet HELIKS (helhet i kliniske system).
I 2016 startet sykehuset et tre års prosjekt (i samarbeid med Lovisenberg diakonale sykehus) med fokus på lindrende behandling. Målet er å bidra til kompetansebygging i Malawi og til å gi helsepersonell i Norge bredere forståelse for helsevesenet i en annen del av verden.
Prosjektet legger opp til hospiteringsbesøk i Norge for medlemmer av det palliative teamet i Malawi og undervisningsbesøk i Malawi for det norske teamet. En del av prosjektet er å bygge opp et tilbud om lindrende behandling både for hjemmeboende og ved en egen klinikk på sykehuset i Nkhoma.
Flere pasienter blir nå fanget opp på grunn av bedre opplysning om prosjektet, og det palliative teamet har dermed mulighet til å hjelpe og følge opp flere pasienter.
To leger, tre sykepleiere og en prest besøkte i 2017 Norge for første gang. Den første uken ble tilbragt på Hospice Lovisenberg i Oslo. De to neste ukene hospiterte tre av medarbeidere i to uker på Sunniva sengepost ved Haraldsplass for å få opplæring i lindrende behandling for alvorlig syke pasienter.I tillegg til å være på Sunniva sengepost fikk de besøkt Bergen Røde kors sykehjem og vært med Sunniva uteteam på hjemmebesøk. De hadde også møte med ledelsen der de presenterte arbeidet med palliasjon i Malawi.
Les mer om prosjektet i Bergensmagasinet.
Oppfølging av palliativt team
Representantene fra de to norske sykehusene har hatt fokus på oppfølging av deltakerne i det palliative teamet. Vi har deltatt på poliklinikken, på hjemmebesøk og hatt flere møter med team og ledelse. Mentorarbeid er sentralt i dette prosjektet for å styrke kompetansen til medlemmene i teamet. Vi ser at samarbeid over tid har gjort samarbeidspartnarane godt kjente og tryggere på hverandre, som gjer det muligå ta tak i vanskelege problemstillingar.
Opplæring av frivillige
25 dedikerte frivillige fra området rundt Nkhoma var utvalgt av landsbyhøvdingene til å få et femdagers kurs i lindrende behandling. Lange avstander og mangel på anna helsehjelp gjør at pasientene og sykehuset trenger frivillige som et bindeledd mellom pasient og sykehuset. For å kunne gjøre kontakten med sykehuset mulig fikk de frivillige hver sin mobiltelefon. Deltagerne satte stor pris på å bli kurset og så frem til å gjøre en jobb for lokalsamfunnet.
Opplæring av religiøse ledere
Under sykehusets besøk i Nkhoma ble det gjennomført eit tredagers kurs for religiøse ledere. Kurset ble holdt av lokale ressurspersoner. Religiøsitet er rotfesta i den malawiske folkesjelen og de aller fleste er tilknyttet et eller annet kirkesamfunn. Ved alvorlig sykdom blir religionen enda viktigere og derfor har det palliative teamet ved Nkhoma sykehus sett behov for at religiøse ledere får opplæring. Deltakerne på kurset var både kristne frå ulike kirker og muslimer. De religiøse lederne har en viktig posisjon i samfunnet som lokalbefolkningen både lytter og betror seg til og det var derfor viktig å nå ut til disse med informasjon om palliasjon.
Elisabeth leighland vant konkurransen om beste forbedringsforslag i nytt sykehus; at alle sykepleiere bør kunne gå med trådløs telefon når man er på vakt, slik at man til enhver tid kan nå hverandre og slippe å bruke tid på å lete etter hverandre.
- Det er veldig bra at du kommer med denne type forslag slik at vi får tatt i bruk ny teknologi på en god måte, sier Kjerstin Fyllingen og deler ut iPhone7 til en strålende fornøyd forslagsstiller, Elisabeth Leigland, avd Kirurgisk Poliklinikk.
I løpet av våren kom ny innendørs sykkelparkering i Regines Gjestehus Ulriksdalen 6, med plass for 126 sykler. Sykkelparkeringen kan brukes av ansatte ved sykehuset og stiftelsen.
- Vi er svært glade for at vi nå har tilgang til innendørs sykkelparkeringi Regines Gjestehus. Dette har vi ventet på, sier en fornøyd Kjerstin Fyllingen.
Helse- og sosialminister Bent Høie la ned grunnsteinen til nytt hovedbygg for sykehuset 22. juni.
– Den diakonale stiftelsen og ideelle delen av helsetjenesten ser nye behov, nye pasienter og brukere med behov og har hele veien lagt foran og utviklet tjenestene. Det er jeg sikker på også vil skje i fremtiden, ikke minst med bygget her og lokaliseringen som blir en utrolig sterk og tung nasjonal helseklynge i området, sa Bent Høie.
Les også: Historisk merkedag for Haraldsplass.
I august var det offisiell åpning med snorklipping ved Operasjonsavdelingen. Det har vært lagt ned en formidabel innsats i løpet av sommeren. Personalet ved avdelingen er kjempefornøyd med endringene.
- Vi har fått lyse, flotte og åpne lokaler, sier Lise Rastum, avdelingsleder ved Operasjonsavdelingen. – Det har blitt utrolig flott både for pasientene og alle som jobber her!
God logistikk er viktig
Erfaring og innspill fra alle involverte brukergrupper har vært viktig i planleggingen av den nye operasjonsavdelingen.
- Det skal være en god flyt helt fra pasienten kommer inn i avdelingen, sier Lise Rastum.
Etterlengtet oppgradering
- Dette er en stor dag og jeg har litt frysninger når jeg snakker, sier Kjerstin Fyllingen. - Denne oppgraderingen har vært lenge etterlengtet. Dere har gjort en kjempejobb med flyttejobben og oppussingen som dere gjorde i sommer. At dere også har fått 100 kvadratmeter ekstra til lunsjrom og kontorer er kjempebra.
- Tusen takk til alle som har hjulpet til i prosessen. Dere har gjort en kjempejobb, sier Kjerstin. Ikke minst alle fra vår egen tekniske avdeling. Her representert ved leder for teknisk avdeling, Helge Rune Skaar sammen med ass. avdelingsleder Torodd Bruland.
Nå kan vi være stolt av avdelingen vår, sier avdelingsleder Lise Rastum. - Det er lyst og trivelig. Takk til alle som har bidratt gjennom hele prosessen. Innsatsen og logistikken har vært helt fantastisk.
I november markerte sykehuset 30 års jubileum av geriatri (behandling av eldre pasienter) med fagseminar om den eldre pasientens behov for sykehusets egne ansatte, fastleger, ansatte i den kommunale helsetjenesten og en lang rekke andre interesserte.
– Vi kommer ikke til å bli arbeidsledige. Vi må jobbe smartere samtidig som vi tar vare på det helhetlige blikket på pasienten. Vi er de beste på dette, og vi er stolte av alt vi kan tilby innen geriatri på Haraldsplass Diakonale Sykehus, sa Paal Naalsund under innledningen på den geriatriske fagdagen på sykehuset.
Haraldsplass Diakonale Sykehus var først i landet som etablerte en egen avdeling rettet mot eldre pasienter med et sammensatt sykdomsbilde, forklarte seksjonsoverlege Paal Naalsund under åpningen av det faglig omfattende programmet på 30-årsdagen for Geriatrisk avdeling.
Sykehuset satser på tilbudet til den eldre pasienten og har en stor geriatrisk sengepost med spesialisert kompetanse. Se intervju med seksjonsoverlege Paal Naalsund her.
Sykehuset opprettet et kafétilbud til pasienter som fikk ekstra ventetid på grunn av Sykkel-VM. Her var det mulig å sette seg ned med en kopp kaffe og nystekte vafler og følge med på Sykkel-VM via prosjektor.
Bjarne Hop var en av de første besøkende, og svært fornøyd med tilbudet.
- Kaffe og vaffelhjerter passet ypperlig for meg i dag. Jeg var litt tidlig ute til første time, og må vente litt på neste, så dette er et godt tiltak for oss pasienter, sier Bjarne Hop.
Høsten 2017 ble det klart at Bergen Kommune vil fra våren 2019 leie areal i 6. etg., A og B blokk, der geriatri / slag er lokalisert i dag, til sin mottaksavdeling.
Dette muliggjør at vi kan etablere nye og mer tilpassede arealer for geriatri / slag i 5. etg. A og B blokk. Oppussingen av 5. etg. vil starte høsten 2018.
Ansatte vil bli viktige i arbeidet med utformingen av arealene i 5. etg. Sykehuset har over år samarbeidet godt med Bergen Kommune og har ønsket å ytterligere styrke samhandlingen mellom sykehus og kommune for å ivareta våre felles pasienter.
Sykehuset etablerte bemanningssenter med plan om å ansette sykepleiere i 100 prosent stillinger og oppstart på nyåret. De første sykepleierne i Bemanningssenteret er nå på plass og i full gang med opplæringen. De utvalgte får en unik mulighet til å jobbe med faglige utfordringer på både kirurgiske og medisinske sengeposter.
- Vi ansetter sykepleiere og sykepleier studenter i faste stillinger som i sin turnus dekker korttidsfravær på sykehusets sengeposter. Opplæring og kompetanseheving blir spesielt viktig for ansatte som velger disse stillingene, sier avdelingsleder Pål Inge Sæbø.
- Mitt store håp er at bemanningssenteret har engasjerte og faglig dyktige ansatte som synes det er spennende å få kunnskap om ulike pasientgrupper og fagområder ved å jobbe på kirurgisk og medisinske sengeposter. Dersom bemanningssenteret leverer vikarer til postene vil avdelingslederne skal få bedre tid til å være ledere, sier Sæbø.
Etter hvert vil både trainee ordningen og rekruttering av sommervikarer til sengepostene ligge i Bemanningssenteret.
- Dette har vært ønsket for sykehuset i mange år, og vi synes det er spennende å være i gang. Bemanningssenteret er pr i dag organisert i medisinsk klinikk, men skal serve begge klinikker. Vi starter i det små, og vil utvikle tilbudet over tid, sier klinikkdirektør Åse Nordstrønen ved medisinsk klinikk.
God kommunikasjon kan bidra til bedre behandling og redusere risikoen for feil og misforståelser. Med utgangspunkt i dette, deltok sykehuset i en landsomfattende kampanje for å sikre en god dialog og forståelse mellom helsepersonell og pasient og dermed også utgangspunktet for en god og sikker behandling.
Kampanjeuken inneholdt blant annet stands, brosjyrer, visittkort, plakater, sitater, oppmuntringer og lunsjforedrag.
I løpet av høsten startet sykehuset en ny vurderingspoliklinikk der alle pasienter får en tidlig tverrfaglig vurdering gjennom møte med erfaren overlege, LIS lege, fysioterapeut eller kiropraktor.
Når pasienten kommer til undersøkelse vil de enten møte lege i spesialisering, erfaren fysioterapeut eller kiropraktor som tar opp anamnese og undersøker pasienten. Mot slutten av undersøkelsen kommer skulderortoped inn for konsultasjon og diagnostisering. I samråd med pasienten legges så en plan for videre utredning og behandling.
Den nye ordningen gir redusert ventetid for pasienter med skuldersmerter. Les mer om vurderingspoliklinikken her.
Det nye hovedbygget erstatter tradisjonelle sykehuskorridorer med åpne fellesarealer og effektiv logistikk og inneholder; nye sengeavdelinger, nytt akuttmottak, ny hovedinngang, fem etasjer, 170 nye senger, flertallet på enerom (Brutto areal: 14 200 m2).
Sykehuset har benyttet denne anledningen til å se på utformingen av bygget i sammenheng med utvikling av organisasjonen. Omfattende rehabilitering av eksisterende bygningsmasse planlegges også som en del av “Nye Haraldsplass" prosjektet.
Det har siden 2004 vært arbeidet med en utbyggingsplan for sykehuset, og ny hovedbygning er en del av et omfattende utbyggings- og moderniseringsprogram for hele sykehuset. Arkitekt C.F. Møller har tegnet bygget, og Haraldsplass Diakonale Stiftelse finansierer og står for utbyggingen. LAB Entreprenør AS er i gang med råbygget, og her et webkamera som viser fremdriften.
I 2017 ble det arbeidet med nye arbeidsprosesser og tilhørende teknologi, som vil gjøre oss til et av de mest moderne sykehusene i Norge ved innflytting.
Blant annet har sykehuset investert i lettvekts-IT som henter informasjon fra de tunge kildesystemene og gjør dem tilgjengelige der klinikerne trenger det. Systemet vil også lette intern kommunikasjon og samhandling.
Andre investeringer inkluderer utstyr som overfører vitale data rett inn i kurvesystemet vil redusere behovet for manuelle registreringer, fullautomatisk senge- og madrassvaskemaskin og rørpost fra akuttmottak til laboratoriet.
Foto: Tore Rykkel
Ny teknologisk grunnmur skal legge til rette for bruk av moderne teknologi, slik at de ansatte får nyttige verktøy i hverdagen.
Sykehusets IKT-satsning har et spesielt fokus på å gi helsepersonell klinisk informasjon der de oppholder seg og når de trenger det. Det betyr i praksis at informasjonen må være tilgjengelig i sanntid og på mobile enheter. Ved å benytte teknologi som integrert del av sykehushverdagen kan vi forbedre klinikernes arbeidsprosesser. Og det vil også gi bedre pasientbehandling.
Å legge ny teknologisk grunnmur og innføre nye IKT verktøy i et sykehus i full drift er en krevende oppgave. Det blir lagt ned et godt stykke arbeid av både helsepersonell og samarbeidspartnere.
- Det arbeidet vi gjør nå gir sykehuset et godt fundament for å videre forenkle arbeidshverdagen for våre ansatte. Det er klart at mange er utålmodige og ønsker seg enklere og mer effektive måter å jobbe på. - Og de kommer! Men nytten vil gradvis øke de neste 3-5 år, basert på utskiftning av gamle løsninger og videreutvikling og innføring av nye, sier IT-sjef Terje Johannesen.
Haraldsplass har besluttet å investere i fullautomatisk senge- og madrassvaskemaskin. Haraldsplass vil bli ett av de første sykehusene i Norge til å ta i bruk denne typen senge- og madrassvaskemaskin. Sykehuset bestiller nå nye senger og madrasser som er tilpasset maskinen.
Publikasjoner
Haraldsplass Diakonale sykehus har i 2017 produsert 45 artikler som gjenspeiler sykehusets kliniske kjerneaktiviteter. Forskningsfeltet geriatri og demens, sammen med NOKLUS, er de som produserer mest med henholdsvis 14 og 15 artikler.
Også knemiljøet på Haraldsplass preger fagmiljøet internasjonalt og stod i maiutgaven av tidsskriftet «Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy» for hele tre artikler.
Året har også bydd på to disputaser, kandidatene Thomas Røraas (NOKLUS) og Georg Bollig (Med. Klinikk, Sunniva senter).
Tildeling av forskningsmidler
Prosjektet «Retur til idrett etter korsbåndskirurgi» ved kirurgisk klinikk fikk i mars 2017 en strategisk tildeling fra Helse Vest for en treårsperiode. Målet for prosjektet er å kartlegge mulighetene for å gjenoppta idrettsaktivitet og funksjonsnivået for det opererte kneet over tid. Tildelingen har gitt sykehusets knemiljø muligheten til å opprette en tverrfaglig forskningsgruppe - Forskningsgruppe for Artroskopi og Idrettstraumatologi (FAIT).
Prosjektet «The Road to Dementia» fikk i 2016 tildeling fra Nasjonalforeningen for folkehelse og har gitt medisinsk klinikk mulighet til å ansette en stipendiat i fullfinansiert doktorgradsløp.
I tillegg har sykehuset vært partnere i en stor søknad til Norsk Forskningsråd sammen med Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), som ønsker å se på klinisk demensforløp for hjemmeboende personer med demens. Tildelingen gir sykehuset midler til en stipendiatstilling.
Forskning i grunnsteinen
Under grunnsteinsnedleggelsen for det nye hovedbygget på Haraldsplass, fikk forskning en betydelig plass. Inne i grunnsteinen fikk to topprangerte forskningsartikler fra forskere på sykehuset plass og gir et tydelig signal om at forskning også vil være en viktig del av framtiden på Haraldsplass Diakonale sykehus.