korridorpasienter

På halvannet år har Haraldsplass Diakonale Sykehus gått fra verst til best i klassen når det gjelder korridorpasienter, med en reduksjon på rundt 90 prosent.

Fagdirektør Petter Thornam.

Målrettet arbeid med korridorproblematikk har gitt resultater. Antall pasienter på gangen er nå nærmest null.

Målrettet arbeid med korridorproblematikk har gitt resultater. Antall pasienter på gangen er nå nærmest null. Fra å være blant de verste er Haraldsplass Diakonale Sykehus nå i toppen. 

Siden 2013 har Haraldsplass Diakonale sykehus jobbet målrettet med å innfri kravet om null korridorpasienter. Per desember lå andelen korridorpasienter på 0,23 prosent for 2015. Dette er en stor nedgang sammenliknet med tidligere år, da tallet har vært oppe i over fem prosent på det verste. 
– Vi hadde et omfattende korridorproblem. Det er uheldig for pasientene, ødelegger flyten på sengepostene og gir de ansatte dårligere arbeidsforhold, forteller fagdirektør Petter Thornam. 

Sykehuset satte i gang en rekke ulike tiltak som har gitt effekt. I dag er man så å si kvitt korridorpasienter helt. 
– Det at vi har angrepet problemet fra ulike kanter er grunnen til at vi har klart det, sier fagdirektøren. 

Fast overlege i akutten
Den viktigste suksessfaktoren har vært å styrke medisinsk kompetanse med fast overlege i akuttmottaket. Omleggingen har ført til færre innleggelser, bedre samhandling med primærhelsetjenesten og bedre intern pasientflyt. 
– For første gang på 15 år har vi en reduksjon i antall innleggelser, uten at vi har færre pasienter. Rundt 800 blir vurdert poliklinisk, uten behov for innleggelse, mot 200 året før. Uten dette tiltaket ville vi hatt en økning på 400-500 pasienter i 2015, forteller Thornam. 

Å få ned antall korridorpasienter har vært et stort fokus fra ledelsens side. Fagdirektøren er fornøyd med resultatet, men understreker at den viktigste jobben er den som gjøres daglig. I tillegg til å sette ekspertise i front har flere legeårsverk, bedre samarbeid med kirurgisk avdeling, omorganisering av sengeposter og implementering av ny bemanningsplan bidratt til den positive utviklingen. 

At sykehuset har gått fra verst til best i klassen har vakt nasjonal interesse.
– Vi har blitt kontaktet av flere sykehus som vil lære av oss, forteller Thornam. 

Travelt, men mindre stress
Også de ansatte setter pris på at pasientene er borte fra gangene.
– Korridorpasienter er lite hensiktsmessig, verken for pasienter eller ansatte. Stresset går ned når vi klarer å holde oss innenfor det vi skal, sier Erik Thomassen.

Han er en av overlegene som nå er plassert i front, for å ta imot pasienter og telefoner fra fastleger og sykehjemsleger. Han forteller at pågangen øker. 
– De er blitt flinkere til å bruke oss. Jeg har inntrykk av at mange er fornøyd med hjelpen, og det ryktes videre, sier Thomassen. 

– Korridorpasienter er lite hensiktsmessig, verken for pasienter eller ansatte. Stresset går ned når vi klarer å holde oss innenfor det vi skal.


At overlegene får innblikk i pasienten før ankomst øker også effektiviteten. 
– Vi får tid til å bestille undersøkelser, og får vi beskjed om at det kommer noen ordentlig syke, gjør vi oss klare til det, sier overlegen. 

Fornøyde fastleger
Helge Helgesen ved Arna Legesenter er blant legene som benytter seg av tilbudet. 
– Jeg bruker det helst ved usikre diagnoser, der jeg er i tvil om det er nødvendig med innleggelse eller om det finnes andre løsninger, for eksempel å vente til neste dag, forteller fastlegen. Han anslår at han ringer et par ganger i måneden, og verdsetter gode råd fra erfarne leger. 

– Jeg setter også stor pris på at de er generalister og dekker flere fagområder med en og samme kontakt, sier Helgesen.  
 

FAKTA
  • En spørreundersøkelse blant fastleger viser at 88 prosent av legene synes direktetelefon til akuttmottak er en hensiktsmessig samarbeidsform.

  • I 2015 ble det registrert 109 pasienter på korridor. Det tilsvarer 0,23 av alle inneliggende pasienter.