Aldri før har det vært så populært å være frivillig på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Snart må sykehuset operere med ventelister.

Rundt lunsjbordet er humøret på topp, latteren sitter løst og historier deles med innlevelse og god fortellerteknikk. De frivillige på Haraldsplass vet å verdsette dette fellesskapet like mye som det å strekke ut en hjelpende hånd til pasientene.

– I dag har jeg blant annet servert frokost, fylt på med rekvisita i avdelingen og snakket mye med pasienter, forteller Aase Høyerholt, som også har vært mentor for en ny frivillig – Rune Helljesen.

Allerede på sin første dag har han erfart pasienters takknemlighet for at noen har tid til det lille ekstra, tid til en samtale som ikke dreier seg om sykdommen eller oppholdet på sykehuset. Og det er nettopp disse samtalene pasientene ønsker å ha med de frivillige.
– Vi får høre historier fra dagliglivet, om ting de har opplevd eller er opptatt av. Samtalen med oss handler som regel om noe annet enn sykdom, og på den måten får pasientene flyttet fokus på noe annet en stund, forteller Atle Grung Eide.

Kjenner seg nyttig
Onsdagsgruppen av frivillige består i all hovedsak av nypensjonister, med veldig ulik yrkesbakgrunn. Rundt bordet sitter alt fra kapteiner til siviløkonomer. Felles for dem nå er at de ønsker å føle seg nyttig, kunne bidra og fortsatt å ha tilhørighet utenfor hjemmet.   

– De frivillige gir det «lille ekstra» til pasientene som personale ikke alltid har tid til. Det går mest på å være til stede og snakke med dem, men det kan også være å ta imot dem og vise vei til avdelingen, følge dem til prøver eller gå en tur i alléen. Det kan også være andre aktiviteter som å servere frukt, gå med kiosktralle eller yte service i pasientbiblioteket, forteller avdelingsleder for frivilligheten, Irmelin Bødtker Christensen. Hun understreker at de frivillige ikke utfører pleieoppgaver, men er aktivt med både i dag- og døgnavdelingene. 

De første frivillige på Haraldsplass ble hentet inn for over 20 år siden, på avdelingen Sunniva. En avdeling for pasienter som er svært syke, og som hadde behov for noen med ekstra god tid ved sin side. I 2012 valgte Haraldsplass å satse på frivillige i hele sykehuset, og siden den gang har Bødtker Christensen rekruttert, administrert og fulgt opp de frivillige sammen med frivillighetskoordinatorer. 

Populært å være frivillig
– I dag er vi hele 55 stykker så nå må vi snart begynne med venteliste, innrømmer avdelingslederen som kan fortelle at stadig flere sykehus viser interesse for å gjøre det samme som dem. 
– Da vi begynte med dette for fire år siden, var det kun Lovisenberg Diakonale Sykehus som hadde erfaring med frivillige på denne måten. Jeg hospiterte der et par dager for å utveksle erfaringen. Nå er det fint å kunne lære videre til andre sykehus. Det er utrolig givende å arbeide med frivillige, men det krever likevel mye organisering, sier Bødtker Christensen. 
Selv de frivillige administreres i en egen turnusliste for å få kabalen til å gå opp. 

– Det er helt fantastisk å få være en del av dette. Det gir meg så mye å kjenne at man gjør noe for andre.

De kommer til sykehuset en eller to dager i uken. Noen har dagvakter, andre jobber om ettermiddagen eller i helgene. Alle stiller opp for pasientene, men først etter å ha gått gjennom grundige intervjuer og kursing. 
– Det er helt fantastisk å få være en del av dette. Det gir meg så mye å kjenne at man gjør noe for andre, sier Ingunn Greve. 
Hun har vært frivillig på Haraldsplass i halvannet år og er svært takknemlig for at denne muligheten bød seg da hun ble pensjonist.