Sykehusets pasientsikkerhetsarbeid har i 2019 i stor grad dreid seg om å ta i bruk nye arbeidsprosesser og teknologi på en best mulig måte for å bedre pasientsikkerheten.
Samtidig har det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet som er gjort over tid ved sykehuset gitt svært gode resultater. Den nasjonale forbedringsprisen 2019 var en anerkjennelse
av de gjennomgripende endringene og mangefasetterte tiltaket som sykehuset har gjort siden 2014.

Imatis og pasientsikkerhet

Kompleksiteten i sykehus innebærer at informasjon må flyte på tvers av personer, profesjoner, avdelinger og skift. Dette gir mange muligheter for informasjonstap og misforståelser. Helsearbeidere har ulik evne til formidling, men effektiv og korrekt overlevering av pasientinformasjoner er avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet.

Bakenforliggende årsaker til uønskede hendelser kategoriseres i 4 hovedkategorier:

1. Ressurser og organisering.
2. Tilgang på rett kompetanse
3. Kommunikasjon og informasjon
4. Mangel på eller avvik fra rutiner

Med innføring av Imatis ønsker vi å standardisere og bedre punkt 2 og 3. Imatis kan formidle viktig informasjon som smitte, risiko for fall, ernæring, trykksår, om pasienten er døv, dement, utagerende, faster med mer, mellom profesjoner, avdelinger og skift. Samt synliggjøre ansvarlig ressurs (riktig kompetanse). Det foregår en rekke pilotprosjekt med innen bruk av imatis, bla innen delir, ernæring og barn som pårørende.

Oversikten som Imatis gir er med på å bidra til at ledere og klinikere får en bedre forståelse av betydningen av at egne avgjørelser påvirker pasientflyten utover egen enhet. Innsikt og forståelse av total pasientflyt i et sykehus er derfor av stor betydning både av kvalitets- og effektivitetshensyn, men også fordi det påvirker pasientsikkerhetsrisikoen direkte.

Tavlene støtter pasientflyt på en svært god måte spesielt knyttet til oversikt i sanntid. Dips sengepostlistene som lenge har vært i bruk oppdateres kun ved vaktskift. Ila vakten noteres det ned både nye pas,hvem har reiset, er i permisjon, målinger, beskjeder, undersøkelser osv. Listene er uoversiktlige, ting som noteres ned deles ikke og informasjon kan lett forveksles mellom pasienter. Dette kan få store følger mtp pasientsikkerhet. Slike lister kommer lett på avveie og personvern er kritisk.

- Vi ser allerede at bedre oversikt og oppdatert informasjon gir økt kvalitet på beslutninger og færre feil. 

Helhetlig håndtering av legemidler

Sykehuset har gjennom en helhetlig tilnærming redusert uønskede hendelser relatert til legemiddelhåndtering vesentlig. Samtidig har sykehuset innført en tryggere legemiddelprosess hvor pasienten er med på å kontrollere sine egne legemidler.

Utgangspunktet var en erkjennelse av at utfordringene på legemiddelfeltet er sammensatte og at det måtte en lang rekke tiltak til som omfattet hele sykehuset, for å få til reell forbedring. Prosjektgruppene har vært tverrfaglig sammensatt, særlig viktig har samarbeid mellom stab, klinikere, medisinsk teknisk personell, HVIKT, leverandør og medarbeidere med teknologikompetanse vært for de gode resultatene. Sykehusledelsen har ført an i arbeidet og har vært aktive og synlige i avdelingene der endringene blir gjort. Brukerutvalget har vært orientert underveis og representant for brukerne har deltatt i prosjektgruppen. Flere av de mest sentrale medarbeiderne i prosjektet både i stab og i klinikken har tatt forbedringsutdannelse parallelt med prosjektet.

Ny arbeidsprosess inkluderer bruk av endose og mobil arbeidstralle med legemiddelskuff. Elektronisk integrasjon med DIPS sikrer at riktig skuff åpnes når pasientens armbånd blir scannet. Trallene har tilgang til elektronisk pasientjournal og -kurve og til oppslagsverk som «Felleskatalogen» med omtale av medisiner og bilde av tabletter. «Dobbeltkontroll» gjennomføres på pasientrommet sammen med pasienten. Sykepleier gjennomgår medisineringen sammen med pasienten; hvilke medikament som er ordinert og hvorfor. Pasienten får mulighet til å korrigere eventuelle feil eller misforståelser og til å be om mer informasjon.

Tiltak: 

• Innføre og følge opp Pasientsikkerhetsprogrammets tiltak på legemiddelfeltet i samarbeid med Helse Vest fra 2012, særlig vekt på samstemming for alle pasienter i akuttmottak fra 2015
• Innføring av Meona på hele sykehuset etter regional modell mars 2017
• En grundig utredning av optimal prosess for legemiddelhåndtering ble utarbeidet høsten 2016, delvis basert på arbeidet som ble gjort i Helse Vest prosjektet LOP 1-4 (2011-16).
• I perioden mars - juni 2018 ble endosepakkede legemidler pilotert og flere typer mobile legemiddeltraller ble prøvd ut. Valg av legemiddeltralle ble gjort i juni 2018
• Fra oktober 2018 ble endosepakkede legemidler og mobile arbeidsstasjoner brukt i nytt sykehus
• Våren 2019 ble det satt sammen en gruppe med erfarne sykepleiere fra flere poster med oppgave å implementere ny arbeidsprosess. Hele arbeidsprosessen inkludert at pasienten deltar i dobbeltkontroll ved medikamentutdeling, ble pilotert på en stor medisinsk avdeling (Medisin 2).
• Våren og høsten 2019 ble ny arbeidsprosess implementert på øvrige medisinske avdelinger.
• Integrasjon mellom DIPS og legemiddeltrallen kom på plass september 2019. Denne integrasjonen sikrer at riktig skuff med tillagede legemidler åpnes ved scanning av pasientarmbånd. Det jobbes videre med integrasjoner i samarbeid med HVIKT og leverandør.
• Fra oktober 2019 innføring og tilpassing av ny arbeidsprosess i kirurgisk avdeling. Et eget prosjekt ser på korrekt legemiddel og bruk av Meona gjennom hele det kirurgiske forløpet.
• HDS har i 2019 vært en aktiv pådriver i samarbeid med fastleger, Helse Bergen HVIKT og Bergen kommune om å få til en pilotering av felles legemiddelliste i Bergen (Pasientens legemiddelliste).

Hvilke reelle forbedringer og dokumenterte resultater har vi fått til?

Haraldsplass har nådd målet om reduksjon i legemiddelrelaterte uønskede hendelser på medisinske avdelinger der prosessen er fullt implementert, fra 155 hendelser i 2015 til 90 hendelser i 2019, en nedgang på 42 prosent. Meldinger om utdelt feil legemiddel eller legemiddel til feil pasient er nærmest eliminert, og hendelsene som fortsatt rapporteres dreier seg i hovedsak om pasientlister og ordinasjoner. Vi er altså på vei mot en tryggere «lukket legemiddelsløyfe» Tidsmålinger viser at sykepleier sparer 2 minutter per pasient på dobbeltkontroll etter innføring av endosepakkede legemidler. Sykepleier har mer tid hos pasienten når dobbeltkontrollen er flyttet fra medisinrom til pasientrom sammen med pasient. Dette er særlig viktig om morgenen da sykepleier har begrenset tid til å observere pasientene.

De mobile arbeidsstasjonene med tilgang til elektronisk journal, kurve og oppslagsverk, innebærer at sykepleier har nødvendig utstyr for hånden til å orientere pasienten og svare på spørsmål. Pasientene får bedre mulighet til å kontrollere sin egen behandling under sykehusoppholdet. Pasientene forteller at de opplever økt autonomi, og blir bedre i stand til å følge opp behandlingen etter utreise. Pasientens kontroll blir en ekstra barriere for å unngå uønskede hendelser, i mange utdelingsrunder oppdager pasienten feil.

Arbeidsprosessen er filmet og lagt ut på youtube. En artikkel i Dagens Medisin har sørget for bred interesse.

På Haraldsplass skjer dobbeltkontroll av legemidler ute hos pasienten. Den nye arbeidsprosessen inkluderer bruk av endose og mobil arbeidstralle med legemiddelskuff.